– Gjennom Alaska med tog –

Vi har sett Alaska fra både bil og bushfly, og ønsket denne gangen å se AK på en annen måte – med tog!
Derfor landet vi i Anchorage istedenfor Fairbanks.
(Vi bruker egentlig alltid å fly direkte til Fairbanks, og bruker Fairbanks som base under våre langturer i AK, siden det er den «byen» som ligger lengst nord.)
Flyet lander sent, og vi skynder oss i seng. For tidlig neste morgen må vi opp i gryotta. 
Togturen fra ANC til FAI tar 12 timer, så toget går allerede etter soloppgang.

Alaskan Railroad 5
«ALLL ABOOOOARD!»

Konduktøren roper til menneskene som står klare til ombordstigning på perrongen.
Alaska Railroad gjennomfører med stil. Passasjerene stiger ombord på en gammeldags ombordstigningsrampe, og konduktøren hilser smilende, ønsker alle og èn velkommen ombord.

Det må nevnes at Alaska Railroad blir omtalt som en av verdens vakrest beliggende jernbaner!
Og ikke uten grunn, Alaska er virkelig noe for seg selv.
AK kalles jo for The Last Frontier – I en kupè som vi nesten har helt for oss selv ruller vi gjennom villmark og skog. Det er gode muligheter for å se dyr – elg (Alaskan Moose), rev, Stari så ulv *misunnelig*,  fjell-bukker (Dall Sheep) og ikke minst et yrende fugleliv.

En kunne gå fritt mellom kupeene, og helt fremst er der en egen restaurant-vogn. Her kunne du kjøpe frokost, lunsj og middag, alt etter tidspunkt på dagen. Det var en ganske super opplevelse å spise frokost til en levende forestilling utenfor vinduene. Etterhvert som vi rullet avsted kom inntrykkene èn etter èn. Toget snor seg gjennom gjennom terrenget mens vi ser daler, elvedrag og fjellpass. Å reise med tog er veldig avslappende og helt kurant for de som ønsker å få med seg mest mulig av landet.
En slipper jo å bekymre seg for trafikk og kartlesing, og trenger bare å lene seg godt tilbake å se.

Mt. Denali
Toget entrer Denali National Park, og etterhvert fikk vi øye på favorittfjellet mitt, Mt McKinley, eller Mt. Denali, som det er endret tilbake til nå. Mektig skue.

Funfact: Alaskan Railroad er et av USA`s siste passasjertog som stopper på signal! Så midt i villmarken stoppet toget plutselig, og når vi tittet ut vinduene kunne vi se konduktørene lempe ut forsyninger til et par som stod langs linjen å ventet med snøscootere. Dette var mennesker som bodde her ute i villmarken på fast basis, og utseendemessig så det slik ut også..
I slitte klær og med luen på snei takket de konduktøren før toget rullet sakte videre, og de dro tilbake til sitt bosted en eller plass i skogen.
Dette scenarioet er noe jeg føler beskriver Alaska veldig godt. AK har på en måte en veldig «røff touch».
Dette gjelder alt, både bygninger, mennesker og biler. Med sneipen i munnviken, carhartt-jakken på og med gunner`n i baksetet ruller de rundt i pickuper til sine hverdagssysler. Menneskene her er utrolig vennlige, selv om noen ser ut som om de har bodd i telt i 10 år ;) GOTTA LOVE IT!


Alaskan Railroad – The Story
Linjen er 757 km (470 miles) og ble påbegynt i 1903. Jernbanen går fra havnebyen Seward i sør og nordover til Fairbanks i innlandet, og har ingen annen tilknytning til andre jernbanenett.
Da det i 1896 ble gjort store gullfunn ved elven Klondike i Canada (ligger svært nært Alaskas grense), strømmet det gullgravere og lykkejegere til NordAmerika. Dette «GoldRushet» spredte seg også til Alaska, og det ble gjort store gullfunn nært Nome og det som i dag er Fairbanks.
Men områdene der det ble funnet gull var veldig vanskelig tilgjengelige, noe som gjorde at utvinningene var både tid og kostnadskrevende. Kong vinter gjør AK`s villmark ganske så brutal, og det meste av gullgravingen og transport av gods og funn, skjedde på sommeren. Utrolig mange gullgravere døde i forsøket på å ta seg frem over snøkledde fjell og vidder, for å komme tidlig frem til gullfeltene.
En jernbane derimot, ville gi muligheten til en helårsforbindelse!
En forretningsmann fra Seattle (en by helt nordvest i USA) – John E. Ballaines var mannen som skulle starte det hele.
I 1902 opprettet han selskapet Alaska Railway Company som han investerte 30 mill dollar i (*pjooh* mye penger på den tiden!). Han sendte flere lag for å kartlegge landområdene, og allerede året etterpå var byggingen av jernbanelinjen igang.
Byggingen av linjen skulle pågå i 20 år til før den var ferdigstilt, og arbeidet tiltrakk seg mange arbeidsmenn ute etter jobb.
Faktisk var Aleksander`s oldefar en av disse! (Utrolig kult å tenke på at han var med på å bygge skinnene som toget rullet over. Og her satt vi – 100 år senere).
På det meste var det 4 500 arbeidere i sving med anleggsarbeidet, og det vokste frem en teltby med arbeidere rundt basen av anleggsarbeidet. Denne teltbyen ville med tiden utvikle seg til å bli byen som idag heter Anchorage! Hah, elsker funfacts!

AlaskaCentralRRTunnel1
Til venstre – det ble avbildet den første tunnelen som ble bygd langs The Alaskan Railroad. Til høyre – Gullgravere bestiger Chilkoot Pass til fots for å nå frem til gullgraverfeltene (1898). Bildene er lånt fra AlaskaRailroad.com

En annen historie er at Ballaines gikk konkurs ikke lenge etter anleggsarbeidet hadde startet, og etter dèt var det mange eiere og selskaper med (og tapte) i det 20 år lange spillet om å bygge toglinjen. Pr dags dato er det delstaten Alaska som eier og driver Alaska Railroad gjennom Alaska Railroad Corporation (ARRC), som har sitt hovedkvarter i Anchorage (som i alle de år)..

Discovery har laget en serie om Alaska Railroad
Siden denne toglinjen er noe spesiell, har Discovery produsert en egen serie om Alaskas jernbanelinje.
Her viser de frem dagene og livene til et elite-team av arbeidere som har fullt ansvar for at alle togavganger skal gå knirkefritt.
Togskinner skal sømfares og vedlikeholdes – en liten feil langs linjen kan føre til full trafikkstopp.
Det er mye som skal balanseres:
Medisin, mat og provianter til forskjellige samfunn skal leveres og plukkes opp, og også til de som bor langs linjen i villmarken.
Enorme mengder kull fra miner og kjemikalier skal transporteres, ferierende turistpassasjerer skal ivaretas og underholdes og militært utstyr skal transporteres. Og alt dette på de samme sporene gjennom den enorme villmarken.
Jernbanelinjen er 1 av 2 av Alaskas helt vitale blodårer (sammen med the Alaskan OilPipeline) –
helt nødvendig for at samfunnet skal rulle, bokstavelig talt.

Jeg har selv sett på denne serien (så å si alt der jeg kan få et glimt av mitt Paradis!), og synes selvsagt at det var kjempestas å få kjøre toglinjen i virkeligheten.
Jeg kjente igjen flere av hovedpersonene i serien (det er jo ikke så mange av de, egentlig), og dro omtrentlig Aleksander i jakka hver gang de gikk gjennom kupeene *glise*.

Faktisk var filmcrewet der og spilte inn, under samme turen som vi var med på.

på tog
Til venstre – vi kom i snakk med en av de som er med i serien. Obligatorisk med kjendisselfie da ;)

Togturen gjennom villmarken ble enda et flott minne fra The Last Frontier.
Nå er det faktisk ingen andre fremkomstmidler som delstaten har å by på som vi ikke har prøvd :)

 

 

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar