Så hvem har Rastlaus.no egentlig?


«Å drømme er viktig. Men å leve ut drømmene er enda viktigere.»

Ane Ramnefjell er navnet mitt, og jeg kan forklare meg selv som ei rastlaus jente som definitivt trives best utenfor dørstokken med bena godt plantet i skog og villmark.
Det som gir meg glede er være ute – jeg elsker å utfordre naturen (for den skal utfordres innenfor rimelighetens grenser), så vel som å nyte den.
Jeg har utforsket alt i fra villmarken i Alaska, istundraen på Svalbard til fjellsidene bak min egen husvegg.
I hverdagen drømmer jeg om nye eventyr, og tanken, gleden og utfordringen i å planlegge min neste langtur er det som holder meg gående i hverdagen.

Jeg har siden ung alder alltid vært fascinert av det arktiske, og et vidstrakt isøde (og kalde tær) gjør meg lykkelig helt inn til ryggmargen.
Glad i det kalde har jeg alltid vært, og valget har aldri vært vaskelig når det har stått mellom bikinien & ekspedisjonsparkasen.
(Når jeg tenker meg om så har vel aldri bikini, badeshorts og varmere strøk vært på listen..)
Etter to måneder uten utfarter har jeg allerede abstinenser. Jeg elsker å hate, og må hele tiden ha litt å brynje meg på. Så noen ganger kan ventetiden fra den ene ekspedisjonen til den neste være ganske uutholdelig.

Jeg bor på Svalbard og jobber som naturguide. Jeg har en evig forelskelse til denne øya, og sammen med Alaska deler Svalbard mine beste naturopplevelser.
Jeg føler meg utrolig priviligert av at jeg har muligheten til å ta med mennesker ut her oppe, å (forhåpentligvis) smitte over litt av min entusiasme, min kunnskap og lidenskap for den arktiske naturen og dyrelivet.
Jeg hungrer alltid tilbake til AK, og tanken og drømmen om Alaska ligger alltid og murrer i bakhodet.
AK er alle friluftsmenneskers våte drøm. Og med god grunn. AK har hvertfall meg trollbundet helt inn til hjerteroten.
Jeg har padlet Alatna River. En elv som slynger seg gjennom de mektige Arrigetch Peaks, i Brooks Range (AK).
Jeg har også hatt en langtur gjennom Nordvestpassasjen helt i Nord. En helt ubeskrivelig erfaring og opplevelse som har definert mye av mine fremtidsdrømmer.
Jeg har generellt sett mye av staten. Fra sørområdene helt nord til Dead Horse som ligger på Nordkysten. For en rå, brutal og urørt villmark.


Drømmene for fremtiden er mange. De siste månedene har naturen og landskapene på den sørlige halvkulen ropt litt på meg. New Zealand? Himalaya i India?

Eventyrene er så altfor mange. Og dagene for få.

 

«The Arctic is an unforgiving place that commands deep respect. You cannot conquer her or plant flags into her soils and claim it as your own.
She does not succumb to society’s restraints on freedom. She has her own spirit and governs the land how she chooses and rewards or punishes whom she wishes. And those who venture onto her frozen soils will either heed to her demands or become a frozen part of her landscape where the Arctic wolves mark.”
– Joe Henderson (tatt fra boken hans; Malamute Man)

Følg Rastlaus på facebook: